Lokalnytt var representert under Arendalsuka på onsdag 15 august i forbindelse med to debatter angående plastproblematikk.

Det første foredraget foregikk på MS Nidelv og arrangør var Grønt Punkt Norge. Temaet var ” kan vi leve uten plast?”.

Her er et utdrag av hva som ble belyst:

Plast og plastemballasje har den siste tiden fått mye oppmerksomhet. For mange ble hval-historien fra Sotra et veiskille og en vekker. Debatten om forsøpling av havet, nedbrytningstid og andre forhold rundt plast har kommet høyt på den politiske og offentlige dagsorden. Å stanse forsøplingen av havet er blant de viktigste av mange oppgaver verden står overfor.

Mye av plasten som i dag brukes er unødvendig og mengdene bør reduseres. Imidlertid viser prognosene for plastbruk globalt en tredobling innen 2050. Plast er samtidig et lett og sterkt materiale med egenskaper som er verdifulle innen alt fra bygg og infrastruktur, mobilitet, emballasje og produkter. Plast har gått hånd i hånd med viktige fremskritt og utvikling av det moderne samfunnet vi lever i, i dag.

Grønt Punkt Norge ønsket å invitere til debatt og samtaler om nødvendig og unødvendig plast. Plastemballasje sikrer blant annet holdbarhet på mat og bidrar til å redusere matsvinn. I en tid hvor noe av debatten handler om å erstatte plast med andre materialer, er det viktig at endringene ikke gir negative klima- og miljøpåvirkninger.

Grønt Punkt Norge sto bak debatten.

 

Plastløftet

Roger Ehnebom fra Våre Strender var selvsagt på plass under plastdebattene. Her ser vi Roger og Roald Amundsens polarskute “Maud”.

Etter denne debatten var det klart for en ny debatt på Mør Biffhus som NHO sto bak.

Temaet var “Hvem tar ansvar for at plast ikke havner i naturen? – Staten? Industrien? Deg og meg?”

Her ble det stilt en del spørsmål og probelmstillinger som:

Den globale produksjonen av plast har økt tyve ganger siden 60-tallet og utgjorde i 2015 hele 322 millioner tonn. Det er forventet at produksjonen øker med nye tyve ganger de neste tyve årene. 5 til 13 millioner tonn plastikk ender opp i havet hvert år, mye av dette er engangsartikler i plast.

EU går inn for å redusere bruken av matemballasje og kopper i plast, forby Q-tips, plastbestikk og sugerør, stille krav til utforming av plastflasker og korker, og utvide produsentansvaret for en rekke plastprodukter. Norge er i gang med å følge opp med tilsvarende tiltak. Samtidig er ofte plast det beste materialet å bruke, ikke minst med hensyn på klima.

Industrien arbeider kontinuerlig med å optimalisere bruken av plast for å minske matsvinnet og øke gjenvinningsgraden. Likevel er det mye av nettopp denne plasten som skyller opp på strendene våre.

I siste instans er den enkelte ansvarlig for å sørge for at plast ikke havner i naturen. Hva er de beste tiltakene for at hver og en av oss endrer atferd?

Plastdebatt i Mør Biffhus